Jeg hadde flaks...

Som kanskje flere har fått med seg har det vært en dødsulykke i Søgne i Vest-Agder i dag. En bil fikk et steinras gjennom takluka og føreren omkom. Joda, ca. 2 timer før raset kjørte jeg her, på vei til Mandal. Da jeg ca. 4 timer senere skulle kjøre tilbake ble jeg møtt av manuell dirigering... Det får meg til å tenke litt på hvor små marginer ting kan ha... For de som synes dette høres ut som syting fra min side, så er det IKKE sånn ment. Jeg ble bare sittende og filosofere litt mens jeg kjørte. For 9 år siden var jeg nemlig førstemann på stedet til en dødsulykke. En 19 år gammel mann kom over i feil kjørefelt og døde momentant etter å ha frontkolidert med en trailer. Vi lå bak traileren og så alt. Denne hendelsen har satt sine spor hos meg. Der var det snakk om sekunder før det kunne ha vært oss. Jeg så for første gang i mitt liv en død person, uten at jeg i det hele tatt kan huske å ha gått ut fra bilen. (Ja, jeg var nok i sjokk kan du si) Vel, nå følte jeg bare at dette ble vas. Poenget her må vel være at politikerene må sette av mer penger både til å sikre veier og til rassikring. Det er tross alt en Europavei det er snakk om. Greit at vi har mange flotte fjell i Norge, men da må vi også ta våre forhåndsregler... Mine tanker går til de pårørende og ikke minst til den stakkar kvinnelige passasjeren i ulykkesbilen. Mer om ulykken på VG, Dagbladet og i Fædrelandsvennen